Mr. Eksamen

Jeg og Mr. Eksamen blir aldri gode venner. Hvert år påfører han meg stress og ubehageligheter. Vi har hatt lang erfaring med hverandre, både på tykt og tynt. Jeg har fått toppkarakterer og jeg har strøket. Jeg vet aldri hvor jeg har han. Når jeg føler meg sikker så svikter han, og når jeg ikke har troen, så går det som regel greit. Heldigvis et er det bare TO skoleeksamener igjen, for denne gang. Etter jul er det muntlig og en hjemmeeksamen som skal overleves. Og etter det, ja da skal jeg på ordentlig entre voksenverden. Ja, særlig, jeg blir aldri voksen. Knis.

Julebord

Torsdagen hadde journaliststudentene det årlige julebordet. Trenger ikke si mer enn at jeg brukte hele fredagen til å komme meg og halve lørdag. Og i dag er det et julebord til før eksamenslesningen tar over livet mitt. Vurderer å deaktivere facebook. Men da har jeg jo twitter, instagram, youtube osv. Burde nok gjemme dataladeren. Lurer på hvordan livet uten teknologi er. Sikkert veldig rart i starten, men godt etter en stund.

Gleder meg masse til juleferien, førjulstiden og selve jula.

Lever du bloggæn?

Det er visst ikke ment to be, meg og blogging altså. Jeg er så jævla dårlig på det. Kan oppdatere siden sist da. Hadde "høstferie" i to uke. Ene uka var jeg i Bodø og ikke gjort en dritt. Så dro jeg hjem. Gjorde ikke en dritt der heller. Men det var digg å ikke gjøre en dritt sammen med mamma og pappa. Eller vent da, jeg gjorde litt. Freelanca for lokalavisen. Det var gøy og stressende. Det er kjent at journalister ikke trenger tenke på pensjon fordi vi dør før den tid, av stress. Det er veldig betryggende å tenke på. Neida, joda, hæ?

Eller har vi starta journaljakt-kurs på skolen. Det er jo gøy. Har klart å rote meg bort i fiskeripolitikk. Skjønner ikke en dritt, men gidder ikke leter mer i journaler. Kan også meddele at jeg og offentlig transport ikke passer sammen. Satt fast i flytrafikken i over et døgn. Måtte fly til en annen by, overnatte der før jeg kom meg til Bodø. Bussene er ikke greie med meg heller. De kommer alltid for sent. Og hvis de ikke kommer for sent, sovner jeg og haver i ingenmannsland. Bodø er som kjent for å være tidenes vindby. Da jeg skulle på jokern å handle litt mat, blåste det få fælt at jeg så vidt fikk opp døra, da jeg skulle snike meg inn satt jeg meg fast. Og der sto jeg fast i døren noen sekunder. Denne høsten er virkelig ikke min høst.

Fail.

Har helt klart feilet som blogger. Har ingenting vettug å berette om livet mitt. Eller, jeg var i London forrige helg. Gjorde ikke noe spesilet, alt turistvanlige ting. Turistbuss, shopping på Oxford street, Madame Tussauds, fotbalkamp osv. Overraskende nok spiste jeg ikke Fish and chips, men spiste den beste burgeren i verden på Gourmet Burger, med avdokado.

Siden jeg kom hjem har det gått ett i ett, nytt kurs på skolen, radioprogrammet vårt - Husmorskolen, og andre prosjeketer. Både i dag og i går har jeg tilbrakt tid i sofaen. Ufrivillig i fosterstilling. Hodepine, sår hals og såre ledd er populære symptomer om høsten, og jeg skapp ikke unna. Har ikke termomenter, men når jeg blir varm av å gå de to meterne til kjøkkenet, er jeg sikker på feberen lusker på lur. 

Over og ut, Krane

Heels

I går kjøpte jeg de høyeste skoene jeg eier. Må være minst elleve centimeter. Det som overrasket meg mest var at jeg faktisk klarte å gå med dem. Som regel bruker jeg å bikke om når jeg prøver slike sko. Mamma burde bli stolt og glad over meg. Hun som masrr og maser om at jeg må kjøpe støvletter og bli mer dame. Til hennes fortvilelse har jeg kjøpt fire par joggesko i sommer, nå bør hun bli fornøyd

Prosjekter

Plutselig hadde jeg og noen flotte venninner et radioprogram. Ut av det blå kom inspirasjonen. Gleder meg veldig til å se hva vi får til. Hver uke, nytt program. Alt skal prates og diskuteres om. Jenteting, bakering, gutteting, moteting og alt annet skags ting. Jeg har også et annet prosjekt gåenda, men det skal være en hemmelighet inntil videre.

God natt

Ligger i sengen og gjør et hederlig forsøk på å sove. Men av en eller annen grunn klikker flua mangomongis og nærest jokker på vinduet og takkampa. Skulle jo tro den flua hadde et hull et eller annet sted her, som den bodde i. Føler jeg slipper den løs hver dag, men den dukker alltid opp igjen. Kanskje jeg skulle gi den et navn? Jeg kaller den Sture. Fluen Sture.

Foresten, jeg er egentlig ganske dårlig å blogge. Glemmer den av og gidder ikke laste opp bilder. Rett og slett ræva blogger. Men bær med meg, øvelse gjør mester. Ingen rosalilla blogg her.

Krane

Dør av tv

Ja, noen ganger føles det faktisk som jeg dør av å se på tv. Mange av programmene som sendes i beste sendetid, også forsåvidt utenom, er hjernedød. Jeg føler faktisk jeg mister hjerneceller. Som i kveld, Boderomatikk eller Jakten på kjærligheten, hva det nå enn heter, ser på Tv Norge, og der er Gøy på landet. Begge handler om single folk skal finne en annen singel person, late som de liker hverandre og kommer i Se&Hør. Jeg dør. Og handler det ikke om å finne kjærligheten, så handler det om å eksponere sine "talenter" til resten av uskyldige Norge. Kan si meg enig at noen har ekte talent, som Kurt Nilsen. Resten er ræva. Resten er døgnfluer som varer den uken de vinner. Og vi er dumme nok til å bruke penger på å stemme dem frem. Jeg døøør. Er det noen som skjønner min fortvilelse?

Hva skjer?

I fjor fikk jeg en ildtopp av min mor. Den skulle pynte opp min hybel. Det fungerte helt til jeg dro på sommerferie. Da jeg kom tilbake så det ikke lengre ut som en ildtopp. Derimot noe som en gang kunne vært en blomst. Mamma tok den med seg hjem for å stelle den, den siste tiden den hadde igjen å leve. Mens jeg fikk to nye ildtopper.

Jeg vanner og vanner med de blir aldri tørste nok. De er tørr konstant, ikke vet jeg hva jeg skal gjøre. Bladene henger og føles helt gummi. Mine grønne fingre er ikkeeksisterende. Tips mottas med stor takk og glede fra mine søte små planter.

Alle blogger, så jeg tenkte hvorfor kan ikke jeg blogge? Har jo hatt Frahjerteprat i fem år nå. Så nå er det på tide å blåse nytt liv i den.

Hva jeg skal blogge om er enda ikke bestemt. Om jeg tar på meg rosablogg-kappen og går inn får å miste alle mine hjerneceller, eller om jeg skal bli den nye sinnabloggeren. Hva vil mine to lesere ha?